Tusenvis av idrettsutøvere over 18 år så frem til å kunne trene som normalt igjen fra 12. oktober. Regjeringen har nå lempet på reglene og tillater nå endelig trening med kontakt også for voksne som driver med breddeidrett.

Gleden ble imidlertid kortvarig for idrettsutøvere i Lillestrøm, for allerede 14. oktober vedtok formannskapet i Lillestrøm at liberaliseringen ikke skal gjelde for utøvere i vår kommune. 

Bakgrunnen er nok først og fremst en sympatierklæring overfor Oslo som har store utfordringer med korona, og som ikke vil følge de nye nasjonale retningslinjene. Men smittesituasjonen er annerledes i Lillestrøm enn i Oslo, og i motsetning til Lillestrøm kommune er Oslo åpne om sin smittespredning.

Oslo kommune publiserer løpende smittetall på kommunens hjemmesider, fordelt på bydeler, kjønn og alder. Det rødgrønne byrådet i Oslo publiserer til og med tallene fordelt på de smittedes fødeland.

Lillestrøm kommune derimot, vil ikke gi ut tilsvarende tall, selv om vi har spurt etter dette. Administrasjonen gjemmer seg bak regler om personvern som åpenbart tolkes helt annerledes her enn andre steder. Dersom vi fortsatt hadde vært tre kommuner ville vi selvsagt fått en oversikt over smitte i henholdsvis Sørum, Skedsmo og Fet uten problemer med personvern, men nå er det åpenbart umulig. Da kunne vi også tatt beslutninger basert på lokale forhold. Lokalpolitikernes informasjon begrenses nå egentlig til de medieoppslagene vi har sett knyttet til smitte ved skoler og andre institusjoner.

Dersom vi hadde hatt en oversikt slik den publiseres i Oslo, så ville vi også hatt grunnlag for å differensiere tiltakene. Kanskje kunne vi åpnet for breddeidretten i gamle Fet og Sørum, dersom smitten er størst på Strømmen og i områder nærmest Oslo. Tiltakene mot korona skal være forholdsmessige, nå vet vi egentlig ikke om de de er forholdsmessige i store deler av kommunen.

Vi må ikke glemme hvor viktig breddeidretten er for folkehelsen, og hvor stor risikoen er for at de ulike lagene rakner når aktiviteten uteblir over så lang tid. Det betyr at mange risikerer å miste både sitt nettverk og sin arena fysiske aktivitet.

Det vi nå opplever er at personvernet brukes som et argument for å holde tilbake viktig informasjon som burde være sentralt i en differensiering av smitteverntiltak. Det passer seg dårlig i en kommune som har vedtatt å skulle være en åpen kommune.

Et langt steg mot rettferdighet for beboerne i Brånåsen.

Lillestrøm FrP har fulgt beboernes kamp mot kommunen, og vi er glade på beboernes vegne når de nå vant saken i tingretten. Ingen skal behøve å havne i en slik situasjon som de har gjort, med usikkerhet både knyttet til helse og til verdien av deres boliger.

Og ikke minst tusen takk til alle de som har brukt mange timer på gater og torg for å spre vår politikk. Noen har virkelig stått på for at resultatet skulle bli så godt som mulig for Lillestrøm FrP.

Er det noen som husker at Sylvi Listhaug foreslo stans i bosettingen i kommuner som har mer enn 15% ikke-vestlige innbyggere? Det var den første mai i år, på Bragenes torg i Drammen. Hun sa at disse kommunene først må få til en god integrering, og sikre at vi ikke får parallelle samfunn og ghettodannelser, slik vi ser tendenser til andre steder.

I Skedsmo bor det nå 20,6% ikke-vestlige innvandrere, så denne kommunen ville bli berørt av Sylvi Listhaugs forslag.

Arbeiderpartiets ordførere i Skedsmo, Rælingen og Lørenskog var i harnisk over dette utspillet. De ble sitert på at de var stolte over det integreringsarbeidet som gjøres i disse tre kommunene. Samtidig krevde de en unnskyldning fra Sylvi Listhaug.

Sannheten er at integreringen ingen måte går så godt som ordfører Flæten vil at vi skal tro. De 20,6% ikke-vestlige innvandrerne i Skedsmo mottar hele 76,9% av sosialhjelpstøtten i kommunen. Ikke i noen annen kommune i Norge går en så stor andel av sosialhjelpsutgiftene til ikke-vestlige innbyggere som i Skedsmo.

Dette viser at kommunen har mislyktes fullstendig i å få flyktninger som bosettes ut i jobb, slik at de kan forsørge seg selv. Vi ser en kommune som er mer opptatt av å bosette for å få penger til integrering, og av å vise et stort hjerterom, enn å åpne øynene for konsekvensene av mislykket integrering.

Skal barn, foreldre og ansatte på Vesterskauen og Sørum skole aldri få fred? Hvor mange barn skal måtte gå i dårlige brakker eller trange skoler? Hvor mange omkamper kan man tillate i politikken?

Vesterskauen
I alt for mange år har barna og de ansatte på Vesterskauen måtte godta dårlig skolebygg, helsefarlige brakker, kjedelig uteområdet og ikke minst talløse bristende håp.

De har tålmodig ventet på at politikerne skulle utrede ferdig. Alt fra plassering av skolen til om den skal renoveres eller nybygges. Det har tatt tid, alt for lang tid. Lovnaden har alltid vært, det blir ny skole.

På tide å fjerne “kebabringen”

Fremskrittspartiet er godt fornøyd med forslag om at utelivsnæringen kan få holde åpent lenger og skjenke lenger enn i dag.

Det er viktig å ha et utelivstilbud i kommunen, og det er viktig å ha rammevilkår som bidrar til at folk faktisk velger å gå ut her, fremfor å reise til Oslo og andre steder.

Derfor er vi også glade for at vi fikk snudd administrasjonens vedtak om å nekte 18-åringer adgang på Ellies. Alternativet er at de reiser til Oslo eller avholder fester i privatboliger.

Det som forundrer oss er at det tviholdes på kebabringen som innebærer forbud mot å selge mat i Lillestrøm sentrum etter klokken 02.00. Argumentet som benyttes er at slik matservering medfører økt uro i sentrum. Ja, det blir sannsynligvis noe mer uro av at folk oppholder seg i sentrum og kjøper seg en hamburger etter utestedenes stengetid, men det er utrolig godt da.