Lillestrøm FrPs fraksjonsleder tok denne tirsdagen (25. mars 20) turen til dagsenteret ved Åråsveien bo- og omsorgssenter.
Åråsveien dagsenter (aktivitetssenter) består av 7 tilrettelagte plasser for mennesker med demenssykdom. Her kan de ha det trygt og godt i en mindre enhet hvor det er mulig å bygge relasjoner uten stress og forstyrrelser.
Vi har hatt solid medlemsvekst hittil i år, og ønsket gjøre noe ekstraordinært for medlemmene våre.
13. februar var datoen vi satte, og mange fremmøtte ble tatt imot av Stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos (Akershus) på en lærerik omvisning. Under omvisningen møtte også Silje Hjemdal (Hordaland) som sitter i familie- og kulturkomiteen og fortalte om arbeidet i idretten, barnevern og kultur.
Et langt steg mot rettferdighet for beboerne i Brånåsen.
Lillestrøm FrP har fulgt beboernes kamp mot kommunen, og vi er glade på beboernes vegne når de nå vant saken i tingretten. Ingen skal behøve å havne i en slik situasjon som de har gjort, med usikkerhet både knyttet til helse og til verdien av deres boliger.
I forslag til kommunale gebyrer for Lillestrøm kommune i 2020 er det enkelte gebyrer som virker unormalt høye. Ved spørsmål til administrasjonen har vi heller ikke fått tilfredsstillende svar på hvorfor satsene settes så høyt.
Lillestrøm kommune vil sikre seg mot at innbyggere får lovmessig reduksjon i gebyr ved lang saksbehandling. Frist for oppmåling av eiendom er 16 uker, og hvis fristen oversittes skal gebyret normalt reduseres med en tredjedel.
I Lillestrøm foreslås det nå en vinterforskrift som fryser denne fristen slik at den ikke løper mellom 1. november og 1. mars. Argumentet er at det er kaldt og vanskelig å drive med oppmåling i denne perioden. Rådmannen skriver at kommunen likevel vil forsøke å gjennomføre oppmålinger, dersom været tillater dette, men innbyggernes rett til redusert gebyr ved fristbrudd fjernes.
Kommunestyret
i Lillestrøm skal nå stemme over en ferdig forhandlet byvekstavtale for
Lillestrøm, som en del av Oslopakke 3. Avtalen innebærer minimalt med tiltak i
Lillestrøm, samtidig som kommunen forplikter seg til å gjøre hverdagen
vanskeligere for bilistene. Som følge av avtalen vil det trolig komme forslag
om reduksjon i antall parkeringsplasser, økt bruk av betalingsparkering og
andre trafikkreduserende tiltak. Kommunen forplikter seg gjennom avtalen til et
nullvekstmål, – ikke i forhold til utslipp, men i forhold til antall biler.
Og ikke minst tusen takk til alle de som har brukt mange timer på gater og torg for å spre vår politikk. Noen har virkelig stått på for at resultatet skulle bli så godt som mulig for Lillestrøm FrP.
Klokken 02.00 natt til lørdag startet Lillestrøm FrP utdeling av pølser i Storgata. Med en mobil pølsevogn delte Lone Kjølsrud, Anita Borgvang og Ronny Røste ut mange kilo pølser til sultne lillestrømlinger på vei hjem fra utesteder.
Budskapet til alle som fikk pølser var at FrP ønsker å fjerne den såkalte «kebabringen» i Lillestrøm, som innebærer forbud mot matservering etter klokken 02.00. Samtlige av de vi snakket med var enige med oss i at forbudet mot matservering burde fjernes.
Det er i dag over 20% ikke-vestlige innvandrere i Skedsmo.
Er det noen som husker at Sylvi Listhaug foreslo stans i bosettingen i kommuner som har mer enn 15% ikke-vestlige innbyggere? Det var den første mai i år, på Bragenes torg i Drammen. Hun sa at disse kommunene først må få til en god integrering, og sikre at vi ikke får parallelle samfunn og ghettodannelser, slik vi ser tendenser til andre steder.
I Skedsmo bor det nå 20,6% ikke-vestlige innvandrere, så
denne kommunen ville bli berørt av Sylvi Listhaugs forslag.
Arbeiderpartiets ordførere i Skedsmo, Rælingen og Lørenskog
var i harnisk over dette utspillet. De ble sitert på at de var stolte over det
integreringsarbeidet som gjøres i disse tre kommunene. Samtidig krevde de en
unnskyldning fra Sylvi Listhaug.
Sannheten er at integreringen ingen måte går så godt som ordfører Flæten vil at vi skal tro. De 20,6% ikke-vestlige innvandrerne i Skedsmo mottar hele 76,9% av sosialhjelpstøtten i kommunen. Ikke i noen annen kommune i Norge går en så stor andel av sosialhjelpsutgiftene til ikke-vestlige innbyggere som i Skedsmo.
Dette viser at kommunen har mislyktes fullstendig i å få flyktninger som bosettes ut i jobb, slik at de kan forsørge seg selv. Vi ser en kommune som er mer opptatt av å bosette for å få penger til integrering, og av å vise et stort hjerterom, enn å åpne øynene for konsekvensene av mislykket integrering.
Skal barn, foreldre og ansatte på Vesterskauen og Sørum skole aldri få fred? Hvor mange barn skal måtte gå i dårlige brakker eller trange skoler? Hvor mange omkamper kan man tillate i politikken?
Vesterskauen I alt for mange år har barna og de ansatte på Vesterskauen måtte godta dårlig skolebygg, helsefarlige brakker, kjedelig uteområdet og ikke minst talløse bristende håp.
De har tålmodig ventet på at politikerne skulle utrede ferdig. Alt fra plassering av skolen til om den skal renoveres eller nybygges. Det har tatt tid, alt for lang tid. Lovnaden har alltid vært, det blir ny skole.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.